I arbeidene mine menneskeliggjør jeg dyr, jeg omskaper, fabulerer og dikter – og på gode dager tenker jeg at jeg er i slekt med både Theodor Kittelsen og C.S. Lewis.
I dyrene leter jeg etter uttrykk som er gjenkjennelige og som ligner våre sinnsstemninger og vårt følelsesliv.
Jeg lar dyrene posere påkledd, eller de opptrer i et menneskelig miljø. Blikket er ofte direkte og konfronterende.
I blikket speiler jeg meg selv, og jeg spør meg om hvordan vi forholder oss til våre sansende medskapninger. Har de selvstendig verdi, eller er de kun til for oss og våre behov?
Tar vi de og naturen for gitt?
Er det selve naturen som ser på meg?
