Urbant

Harnes har kunstfaglig bakgrunn fra ungdomstiden, men da med hovedvekt på tegning og tekstil/vev. Et behov for endring gjorde at hun begynte å utforske maleriet som medium. Behovet for å gjøre noe skapende og kreativt bragte henne til Det tverrfaglige kunstinstitutt – Kunstfagskolen i Bærum, hvor hun studerte i tre år. 

Etter endte studier i 2016 ble hun antatt på Østlandsutstillingen samme år, og har siden deltatt i flere juryerte utstillinger, og bildene hennes er å finne i flere gallerier. I Oslo er det utpregede urbane gallerier som Galleri Nobel og Pur Enkel Galleri som har bildene hennes. Fra 2. april er maleriene hennes å se i en separatutstilling på Galleri EKG på Hamar.

Harnes føler seg hjemme i det figurative formspråket, og kjenner sterkt på det å være i en tradisjon, og skape sitt eget uttrykk. Hun sier at hun arbeider i en tradisjon fra både billedkunst, eventyr og fortellinger når hun forteller sine historier med pensel og akrylmaling.

Humor og alvor

– Hvorfor dyr?  Jeg kunne nok ha brukt hva som helst egentlig. Men jeg har valgt å bli i dette, etter det litt tilfeldig kom til meg som løsning på en oppgave i kunst-studiet. Ellers liker jeg å være i et figurativt formspråk, det er der jeg kjenner meg hjemme. Jeg håper betrakteren opplever at det er et snev av humor i bildene mine, og at det er et spenn i bildene. Det er både humor og dypt alvor. Med alvor tenker jeg på miljøaspektet, om hvordan vi forbruker natur og dyr, sier hun.

I kunstner-erklæringen på hjemmesiden sin viser hun til John Bergers essay Why Look at Animals (1977). Der sies det at dyret var den første metaforen for mennesket. I dyrets blikk ser mennesket seg selv. Der skriver hun:

«I arbeidene mine plasserer jeg dyrene inn i vår verden  – i interiører, i hverdagssituasjoner, eller de opptrer påkledd. Jeg prøver å lete frem trekk som styrke, sårbarhet og ømhet i dyreuttrykkene, og gjennom det vise noe av det grunnleggende menneskelige.»

Enten så kler Harnes på dyrene i bildene sine, og menneskeliggjør dem på den måten, som hun har gjort i billedserien Integritet, som man kan se på hjemmesiden hennes, eller så plasserer hun dyrene i hverdagssituasjoner, som rundt et spisebord.

Skråblikk

– Det ligger i kunstens vesen at en kan ha mulighet til å se litt skrått på ting, at en kan strekke seg ut av rammene, og at ting kan være mer enn det man umiddelbart ser. Jeg håper at det at det er dyr gir noe ekstra, at overraskelsesmomentet er der, at det kan gi en “utvidet” opplevelse, og at man “ser en gang til», sier Harnes.

Oppveksten på myrøya Harøya på Nord-Vestlandet, ei øy som ligger lengst ut i havgapet, har satt sitt preg på fargevalgene hennes.

– Jeg sa jeg var mest opptatt av komposisjonen i bildet, det er kanskje mer riktig å si komposisjonen og selve det å male. Det å velge farger, blande dem, sette strek, pensle ut – det er der selve magien er for meg.  Og fargepaletten min er nok integrert i meg fra oppveksten – det er myr og hav, sier hun.

Arbeidsprosessen er todelt. En del av tiden bruker hun på å se på fotografier av dyr i forskjellige situasjoner. For å se om hun kan la seg inspirere av positurer eller måter de ser inn i kameralinsa på. Så starter prosessen med å se hva hun kan skape av inntrykkene hun har fått fra fotografiene.

– Så lenge jeg finner det interessant å utforske videre, blir jeg nok i dyreverdenen en stund til. Ideene kommer lett og jeg blir inspirert av å surfe på nettet, jeg tar vare på bilder som gir meg ett eller annet, det kan være en situasjon, en sammensetning, et interiør, og selvfølgelig bruker jeg bilder av dyr fra nett som utgangspunkt. Det blir råmaterialet mitt som jeg arbeider videre med.